1. Slik skal statlige tiltak utredes

Her får du en oversikt over:

• minimumskravene i utredningsinstruksen
• ulike nivåer for utredninger
• hvordan du finner riktig nivå
• de åtte arbeidsfasene i en samfunnsøkonomisk analyse
• praktiske råd om organisering og involvering
• lederens rolle i å sikre gode beslutningsgrunnlag

For mer detaljerte forklaringer av metode og fagbegreper, se kapittel 3.

1.1 Minimumskravene i utredningsinstruksen

Når staten vurderer nye tiltak, skal seks spørsmål alltid besvares:

1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
2. Hvilke tiltak er relevante?
3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
4. Hvilke positive og negative virkninger har tiltakene, hvem berøres, og hvor lenge varer virkningene?
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
6. Hva må være på plass for å gjennomføre tiltaket?

Jo større virkninger tiltaket forventes å ha, desto grundigere skal spørsmålene besvares. Mindre tiltak kan utredes enklere.

Hvilke tiltak omfattes?

Instruksen gjelder alle tiltak som påvirker andre enn egen virksomhet.
Interne tiltak omfattes ikke formelt, men instruksen kan likevel være nyttig, for eksempel ved innføring av nye IKT-systemer eller arbeidsprosesser.

1.2 Tre nivåer for utredninger

Utredningen skal være så grundig som nødvendig for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det finnes tre nivåer:

Minimumsanalyse

For tiltak med små virkninger. Gir korte svar på de seks spørsmålene.

Forenklet analyse

For tiltak som har mellomstore virkninger, eller når man er usikker på hvor store virkningene er.

Samfunnsøkonomisk analyse

For tiltak med vesentlige kostnader eller nyttevirkninger.
Her skal virkninger tallfestes og verdsettes i kroner så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Hovedforskjellen mellom nivåene er hvor grundig spørsmål 4 besvares, altså hvor detaljert virkningene beskrives, tallfestes og verdsettes.

Hvordan velge riktig nivå?

Riktig nivå avhenger hovedsakelig av:

• hvor store virkningene forventes å være
• om tiltaket reiser prinsipielle spørsmål
• hvor mye tid og relevant kunnskap som finnes

To steg for å finne nivå:

1. Grovanalyse
Lag en rask oversikt over problem, mål, tiltak og viktigste virkninger.

2. Velg ambisjonsnivå
Bestem om du trenger en minimumsanalyse, en forenklet analyse eller en samfunnsøkonomisk analyse.

Grovanalysen gjør det enklere å vurdere om tiltaket faktisk har vesentlige virkninger. Nivået kan endres underveis dersom det kommer ny kunnskap.

Tidlig involvering av berørte aktører gir ofte bedre vurderinger og mer treffsikker valg av nivå.

1.3 Sammenheng mellom de seks spørsmålene og de åtte arbeidsfasene

De seks spørsmålene beskriver hva utredningen skal svare på.
De åtte arbeidsfasene beskriver hvordan du jobber systematisk for å besvare dem.

Fasene følger samme logikk som spørsmålene — hvert steg bygger på det forrige. I praksis går man ofte frem og tilbake mellom fasene når ny kunnskap dukker opp.

Noen vurderinger, som prinsipielle spørsmål og fordelingsvirkninger, ligger utenfor selve samfunnsøkonomiske analysen, men skal likevel vurderes og dokumenteres.

1.4 Kort om de åtte arbeidsfasene

1. Beskriv problemet og formuler mål

Forklar hva som er problemet, og hva som skjer hvis ingen tiltak gjennomføres (nullalternativet). Formuler tydelige mål knyttet til problemet.

2. Identifiser og beskriv tiltak

Beskriv alle relevante tiltak, inkludert varianter og kombinasjoner. Vurder prinsipielle spørsmål og sorter ut tiltak som ikke er aktuelle.

3. Identifiser og beskriv virkninger

Finn ut hvem som berøres og hvordan. Ta med både nyttevirkninger og kostnadsvirkninger.

4. Tallfest, verdsett og vurder virkninger

Tallfest virkningene i fysiske størrelser og kroner når det er mulig. Vurder øvrige virkninger kvalitativt.

5. Vurder samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Vurder tiltakets lønnsomhet basert på både prissatte og ikke-prissatte virkninger. Beregn netto nåverdi når det er relevant.

6. Analyser usikkerhet

Beskriv usikkerhet og vurder behovet for risikoreduserende tiltak eller trinnvis gjennomføring.

7. Beskriv fordelingsvirkninger

Forklar hvordan virkninger fordeler seg mellom ulike grupper, for eksempel etter inntekt, kjønn, geografi eller generasjon.

8. Gi en samlet vurdering og anbefal tiltak

Gi en tydelig anbefaling basert på samlet vurdering av lønnsomhet, ikke-prissatte virkninger, fordelingsvirkninger og usikkerhet. Beskriv hva som må være på plass for å lykkes.

1.5 Slik kommer du i gang med analysen

For å sikre gode utredninger bør du:

• starte tidlig og gjøre en grovanalyse
• avklare hvem som skal gjøre jobben
• sikre riktig kompetanse
• involvere berørte parter tidlig
• planlegge når og hvordan tiltaket skal evalueres

Organisering av arbeidet

Mindre utredninger kan ofte gjøres av én eller få personer. Større analyser krever flere roller, bred kompetanse og gjerne referansegrupper. Ressursene må stå i forhold til tiltakets omfang.

Det kan være nyttig å bruke eksterne miljøer hvis:

• virksomheten mangler kompetanse
• det er behov for uavhengighet
• virkningene er vanskelige å tallfeste

Veiledning om mandater

Et godt mandat:

• gir rom for å utrede flere tiltak
• ber om bruk av de åtte arbeidsfasene
• unngår å låse analysen for tidlig
• krever transparens om metoder og data
• avklarer forventninger til tallfesting og verdsetting

Involvering av berørte

Tidlig involvering gir:

• bedre problemforståelse
• bedre vurdering av utredningsnivå
• mer treffsikre tiltak
• mer effektive høringsprosesser

---

1.6 Ledere må sørge for gode beslutningsgrunnlag

Ledere i staten skal sikre at:

• utredningsinstruksen er kjent og brukt
• utredninger holder god faglig kvalitet
• beslutninger bygger på et helhetlig beslutningsgrunnlag
• virksomheten har nok kompetanse og ressurser
• utredninger brukes aktivt i styring og prioriteringer

Ledere skal også vurdere om tiltak har:

• kostnadseffektivitet (gjøre ting riktig)
• formålseffektivitet (gjøre riktige ting)
• prioriteringseffektivitet (prioritere riktig mellom områder)

Instruksen skal brukes i:

• virksomhetsplanlegging
• løpende oppdrag
• satsingsforslag

Gode beslutningsgrunnlag forutsetter også systematisk kunnskapsinnhenting og samarbeid på tvers av sektorer og nivåer.